psykisk helse

20.11.2012
09:51

Dette er et innlegg skrevet rett ut av hjerterota med mange personlige & sterke meninger. Om du ikke tror du kan takle det da annbefaler jeg deg krysse deg ut av siden med engang. Hvis du er imot folk som sliter psykisk og/eller mener at alt sammen er tull, da ville jeg ihvertfall ikke anbefalt deg lese dette innlegget. Det kan trigge. Om du leser, s les med respekt.

Det er ikke lett vre en 18 r gammel jente med psykiske problemer i Norge. Det er nok ikke lett uansett hvor du bor, hvor mye du sliter eller hvor gammel du er. Det er faktisk veldig vannskelig. Hele den psykiske helsen er tabulagt, noe som gjr det vannskeligere for de som sliter, men hvorfor er den det? Ingen snakker pent om det, og de som gjr det blir sett ned p. Hvorfor skal du sttte noen som sliter psykisk nr det finnes s mange andre problemer her i verden? Jeg personlig, sliter psykisk. Det betyr ikke at jeg bryr meg noe mindre om andre problemer som foregr her i verden. Jeg har faktisk ganske stor omsorg for dyr, hjemlse og mennesker i krig. Nr jeg leser om det s sitter jeg ofte med trer i ynene, og en flelse av at jeg kunne nske jeg kunne hjulpet dem alle sammen. Men det kan jeg ikke. Jeg sliter fortsatt mye med meg selv, men jeg bryr meg ogs om andre problemer & mennesker.


ph/me Har du noengang tenkt over at personen forran deg i kassa p butikken kan slite bde psykisk & fysisk uten at du kan se det p han/henne?

Jeg kunne s veldig gjerne nske at psykisk helse ikke var s tabulagt. Hvis jeg er borte fra skolen s snakker folk. De hvisker. De dmmer. De mener jeg skulker fordi jeg er lat. Det er selvflgelig ikke tilfelle. Men de er jo heller ikke klar over grunnen fordi jeg ikke har sagt noe. Hvorfor har jeg ikke sagt noe? Fordi det ikke ville blitt akseptert. Jeg later heller som ingenting, og ler nr de kaller meg lat eller bortforklarer med en eller annen dum forklaring om hvorfor jeg er s mye borte fra skolen. De jeg faktisk sier det til har ingen anelse om hvordan de skal reagere eller hva de skal svare, fordi de er ikke vandt med det. Hvor mange av mine venner som leser denne bloggen kommer til kommentere dette innlegget til meg? Jeg tipper veldig f. De kommer til lese det, og glemme at de har lest det. De har jo ingen anelse om hvordan de skal reagere eller hva de skal gjre med det. S de velger heller late som ingenting. Vennskapene mine flyter mildt sagt p en rosa sky i en verden hvor ingenting galt finnes. Jeg har falt ut av tellingen p hvor mange ganger jeg har prvd ta det opp med dem, tatt opp noe som helst annet enn sminke, kjendiser, gutter & skole. Ting om meg selv ogs, men det nytter ikke. Det tilhrer ikke vr natur. Du m virkelig ha vrt der selv, for skjnne. Du m ha slitt psykisk, eller opplevd noe flt for skjnne at det finnes andre flelser her i verden enn en forelske, et break up eller en drlig hrdag. Jeg sier ikke at det ikke er lov til vre lei seg nr man slr opp med kjresten, eller at det ikke er dritt nr du ikke finner ut hva du vil ha p deg/eller hvordan hret skal se ut. Tro meg, det er dritt det ogs! Men hvorfor er det greit at slike problemer er s pent i hverdagen, men ikke psykisk helse?


Weheartit Psykisk helse burde jo vrt s penbart, man kan jo faktisk ikke bare ha det bra uansett hvor man bor hen. Hvordan ellers skal man virkelig skjnne hva glede er?

Hvorfor er jeg ndt til vre flau over at jeg gr til psykolog? Hvorfor m jeg lyve og si jeg skal hjem fordi jeg er drlig nr jeg egentlig er p vei til behandleren min? Jeg har vrt inne i psykiatrien i veldig mange r. Begynte p bup (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) nr jeg var 14, om ikke litt tidligere og er fortsatt inne i psykiatrien idag som 18, snart 19 ring. Der har jeg ftt mye hjelp av fagfolk som jobber med dette og som bruker hver dag p hjelpe folk i samme situasjon som meg og for ikke gjre dette emnet noe mer tabulagt enn det allerede er.

Jeg er usikker p hvorfor jeg skriver dette innlegget og hvorfor jeg plutselig er mer pen om dette enn jeg noengang har vrt fr. Jeg antar det er et siste forsk p hjelpe meg selv. Et rop om hjelp, og en sjangse for f ut en del frustrasjon. Jeg har nok irritert meg over dette er stund, irritert meg over hvor mye energi jeg bruker p skjule det istedenfor bli bedre. Har du noen tanker rundt dette? Egne erfaringer? Enig eller uenig med meg?

- Veronika Krosby

10 kommentarer

Kjersti 20.11.2012 11:29
flott innlegg.
Maria 20.11.2012 21:46
bra skrevet!
sarai94 21.11.2012 14:33
Veldig godt skrevet, og det er viktig f fram at det er et problem, men likevel ikke noe man skal skamme seg over. Ja, jeg har noen erfaringer selv :/

xx Siri
Vibeke Karoline ^^Kommenterer alltid tilbake ! 21.11.2012 14:34
Veldig bra skrevet.
Silje 21.11.2012 16:19
Utrolig bra skrevet, og sant.
The Hsk 21.11.2012 21:03
Utrolig sterkt innlegg. Skulle nske vi var mer pne om psykisk helse i samfunnet vrt. P den mten hadde det kanskje vrt enklere hjelpe hverandre.
heddak 21.11.2012 21:18
Bra skrevet.
Monica 22.11.2012 20:53
Jeg skjnner utrolig godt hva du mener, spesielt p det emne med venner p skolen, at ikke psykisk helse eller den psykiske formen er noe samtaleemne rundt vennene. Kanskje de ikke vet hvordan de skal svare eller at de kanskje sliter med noe selv? Frst vil jeg iallefall si at det ikke er noe vre flau over at du gr til psykolog. Det finnes mange folk der ute som skjuler at de gr til psykolog fordi de fler seg flaue over ha en. Det er verre g rundt syk, og ikke f den hjelpen man trenger, enn skjule at man snakker med noen. Man brler det kanskje ikke ut til hele verden, men man trenger ikke vre flau heller :-)
Jannicke 22.11.2012 21:14
Veldig bra skrevet, og for et flott innlegg! :)
Veronika Isabelle 26.11.2012 00:22
Tusen takk for fine tilbakemeldinger/kommentarer! Herlige mennesker som tok seg tid til lese innlegget mitt + legge igjen en fin kommentar<3

Skriv en ny kommentar

Veronika Isabelle 21, Oslo
Litt av alt og ingenting ♥

Bla i bloggen

Sk i bloggen

Design

Laget av Lisa

Siste innlegg

Siste kommentarer

Widgets

Lenker

hits